Lat leiken leve!
Leken er det som best beskriver den norske barnehagens egenart. Det å gå i barnehage er ensbetydende med å leke og være sammen med andre barn.
Det ligger til barnehagens samfunnsmandat å anerkjenne barndommens egenverdi og ivareta barnas behov for lek (barnehageloven § 1). I rammeplanen for barnehager (s. 20) står det:
Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes.
Dette innebærer en forståelse av at leken skal ha en sentral posisjon i alle barnehager, og at lek er noe verdifullt i seg selv, og ikke et middel for noe annet.
Barn har rett til lek
Dette er den samme leken som barnekonvensjonen (artikkel 31) beskytter: Den leken barna selv opplever som lystbetont og frivillig.
FN (2013, s. 5) definerer lek på følgende måte:
Barns lek er enhver oppførsel, aktivitet eller prosess satt i gang, styrt og strukturert av barna selv; den finner sted når og hvor mulighetene oppstår.
For barn er det å legge til rette for, rydde plass til, oppmuntre til og delta i lek, det viktigste personalet i barnehagen kan beskjeftige seg med. Og skulle du være usikker på hva som er lek, spør barna: Det er barna som vet om de faktisk leker.